Stiftelse og bakgrunn
Norsk matematisk forening ble stiftet den 2. november 1918. Utløsende årsak var at Poul Heegaard ble ansatt som professor, men behovet for en forening hang nok sammen med at matematikkmiljøet i Norge i løpet av de første årtiene av 1900-tallet hadde vokst ganske sterkt. Reformer i skoleverket og i universitetets studieordninger hadde gitt realfagene en langt sterkere posisjon enn før, og samfunnsutviklingen generelt trakk i samme retning.
Det stiftterne så som foreningens viktigste oppgave var å holde god kontakt mellom de ulike matematiske miljøene i landet. Foruten universitetet og den tekniske høyskolen i Trondheim, var det særlig det forsikringstekniske miljøet og geodetene i Norges Geografiske Oppmåling som var interesserte.
Hovedpersonene bak stiftelsen
Niels Henrik Abel
Norsk matematiker (1802–1829). Banebrytende arbeid innen algebra og analyse; kjent for Abels teorem og Abels umulighetsteorem.
Sophus Lie
Norsk matematiker (1842–1899). Grunnlegger av teorien om Lie-grupper, sentralt i moderne matematikk og fysikk.
Carl Størmer
Norsk matematiker og første formann i NMF; arbeidet også med nordlysforskning, geomagnetisme og partikkelbaner i atmosfæren.
Atle Selberg
Norsk matematiker (1917–2007). Fieldsmedaljevinner og viktig bidragsyter til analytisk tallteori; kjent for Selberg-traceformelen.
Poul Heegaard
Heegaard var dansk og hadde vært professor i København fra 1910. I 1918 ble han utnevnt i et nyopprettet professorat i geometri i Oslo (som den gang het Kristiania). I geometrien er han særlig kjent for sin doktoravhandling fra 1899, der han ryddet opp i noen topologiske uklarheter i Poincarés arbeider. Heegaard-invarianter er fortsatt et nyttig begrep i topologien. Han var sterkt interessert i undervisnings- og opplysningsvirksomhet og nedla et stort arbeid på dette området.
Arnfinn Palmstrøm
Palmstrøm (1867–1922) var aktuar og ble i 1919 professor i forsikringsmatematikk. Det var han og Heegaard som sammen gjorde det meste av forarbeidet til foreningens stiftelse. De forfattet en henvendelse til «matematikk-interesserte personer landet over» om planene for en matematisk forening, de skrev utkast til vedtekter for foreningen, og de søkte økonomisk støtte fra staten og fra livsforsikringsselskapene.
Richard Birkeland
Birkeland (1879–1928) var professor i matematikk ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim fra den ble opprettet i 1910, og han ble rektor der i 1920–23. Senere flyttet han til Oslo, hvor han var professor i anvendt matematikk til han døde. Han var faglig meget allsidig, men er mest kjent for arbeider om algebraiske likninger og hypergeometriske funksjoner. Om hans del i stiftelsen av foreningen forteller Palmstrøm i protokollen for årsmøtet i 1921: «det var prof. Birkeland, som først hadde fåt idéen til Norsk Matematisk Forenings dannelse, der blev muliggjort da prof. Heegaard kom hitop, idet man derved fik en habil redaktør av tidsskriftet.»
Carl Størmer
Størmer (1874–1957) hadde vært professor i Oslo siden 1903. Han startet som tallteoretiker, men ble tidlig interessert i nordlysforskning, og det ble der han gjorde sin største vitenskapelige innsats. Han ble foreningens første formann og senere dens første æresmedlem.
Starten
Det konstituerende møtet ble holdt den 2. november 1918. Heegaard ønsket velkommen, Palmstrøm ble valgt til dirigent, lover for foreningen ble vedtatt, og planene for virksomheten ble diskutert. Foreningens første formann ble Størmer, og Birkeland ble viseformann. Heegaard fikk det mer arbeidskrevende vervet som redaktør av tidsskriftet, sammen med overlærer Anton Alexander.
Kontingenten ble satt til 5 kroner i året. Allerede ved starten hadde det meldt seg over 300 medlemmer, langt over hva man hadde våget å håpe på.
Møtene
Fra begynnelsen av ble det lagt stor vekt på å få bredde i aktiviteten og på å aktivisere de yngre matematikerne. I foreningens første to arbeidsår holdt student Trygve Nagel 2 foredrag, Øystein Ore 3, og professorene Carl Størmer, Poul Heegaard og Richard Birkeland holdt også foredrag.
I 1922 kunne Viggo Brun legge frem sine imponerende resultater om Eratosthenes' såld. Den første utenlandske foredragsholder i foreningen var Friedrich Engel i 1922, som snakket (på norsk) om Sophus Lie. Men fra stiftelsen til 1940 var det bare 10 utenlandske foredragsholdere.
Størmer fortsatte som formann til 1925. Da klaget Alf Guldberg over at det var for lite aktivitet i foreningen, og ble straks valgt til formann. Ett av hans første initiativer ble til en tradisjon i foreningen: å avslutte møtene med «selskapelig samvær» med øl og smørbrød. Den skikken har vedvart til denne dag.
I 1960-årene, og igjen fra 1997, har foreningen arrangert et vinterseminar, «Ski og matematikk» på fjellet tidlig i januar.
Tidsskriftet og andre skrifter
Det første heftet av Norsk Matematisk Tidsskrift kom i 1919, med blant annet minneartikler over Ludvig Sylow og Elling Holst. Tidsskriftet har hatt stor betydning som bindeledd mellom landets matematikk-interesserte personer og fortsatte tross økonomiske problemer til 1951, med et opplag på 5–600. Deretter gikk det inn i Nordisk Matematisk Tidskrift (Normat).
Heegaard klarte å reise penger fra interesserte privatpersoner til å gi ut «Norsk Matematisk Forenings Skrifter», som i årenes løp kom med omkring 40 avhandlinger. Trygve Nagel, Øystein Ore, Thoralf Skolem og Ragnar Frisch er blant dem som fikk noen av sine første arbeider trykt der.
Foreningen arbeidet også energisk for å skaffe penger til å utgi Sophus Lies samlede avhandlinger. De ble redigert av Friedrich Engel i samarbeid med Heegaard. Det første bindet (bind VI) kom i 1921, det siste (bind VII) med etterlatte arbeider kom i 1960.
Abelkonkurransen
Helt fra starten av var premieoppgavene et viktig innslag i tidsskriftet. Det begynte med at ingeniør Harald Irgens fra Bergen, ved foreningens stiftelse gav 100 kroner til foreningens drift. Etter forslag fra styret ble det bestemt at pengene skulle brukes til premiering av skoleelever for løsning av oppgavene i tidsskriftet.
Senere ble «Kronprinsens premie» utdelt årlig til midten av 1970-årene. I 1980 gjenoppsto den i ny form som «Abelkonkurransen». Den første vinner av premien var Severin Jensen fra Arendal. Den første kvinnelige vinner var Gudrun Olden fra Stavanger i 1928.
Foreningens formenn
| Periode | Navn |
|---|---|
| 1918–1925 | Carl Størmer |
| 1925–1928 | Alf Guldberg |
| 1928–1935 | Poul Heegaard |
| 1935–1946 | Ingebrigt Johansson |
| 1946–1951 | Jonas E. Fjeldstad |
| 1951–1953 | Viggo Brun |
| 1953–1959 | Ralph Tambs Lyche |
| 1960–1966 | Karl Egil Aubert |
| 1967–1971 | Jens Erik Fenstad |
| 1972–1974 | Per Holm |
| 1975–1982 | Erling Størmer |
| 1983–1985 | Dag Normann |
| 1985–1988 | Bernt Øksendal |
| 1989–1991 | Ragni Piene |
| 1991–1995 | Geir Ellingsrud |
| 1995–2000 | Bent Birkeland |
| 2000–2003 | Dag Normann |
| 2003–2007 | Kristian Seip |
| 2007–2011 | Brynjulf Owren |
| 2011–2015 | Sigmund Selberg |
| 2015–2019 | Petter Andreas Bergh |
| 2019–2023 | Hans Munthe-Kaas |
| 2023– | Bjørn Ian Dundas |
Æresmedlemmer: Carl Størmer (utnevnt 22. februar 1949) og Viggo Brun (utnevnt 30. mai 1974).